Om e-sigarett

Elektronisk sigaretter hva er det?

En elektronisk sigarett, også kalt e-sigarett, er et batteridrevet elektrisk apparat som brukes til å simulere tobakksrøyking. Den kan gi fra seg nikotin, dersom man benytter dette ( nikotin er ikke lovlig for salg i Norge), men ikke andre skadelige stoffer fra tobakk, som tjære. E-sigaretten produserer en damp som kan inhaleres. Den ser ut som, føles som, og smaker omtrent som tobakksrøyk, og har muligheter for et valgfritt nikotininnhold. Bruk av e-sigaretter kan derfor i prinsippet erstatte røyking av tobakk og derved unngå de kjente farer som røyking medfører. Dette er e-sigarettens hensikt.
Elektroniske sigaretter i dagens form ble opprinnelig patentert i Kina i 2003 av Hon Lik, lansert der i 2004 og eksportert fra 2006 under merket "Ruyan". Ideen går tilbake til et patent av Herbert A. Gilbert fra USA i 1963, men dengang ble ikke røyking ansett som risikofylt og det ble med ideen. Språkbruken omkring e-sigaretter er ny, men det ser ut til at bruk av en e-sigarett tiltagende kalles «å dampe» i motsetning til «å røyke».
En e-sigarett består oftest av tre hoveddeler: En batterienhet, en fordampningsenhet og en tank for e-væske. Et munnstykke finnes også, oftest som del av tanken.
Ofte er det en knapp for å slå på fordamperen og en LED-indikator for batteriets ladetilstand og/eller aktivitet. Noen e-sigaretter ligner vanlige sigaretter, og indikatoren er da rød og plassert på enden som en «sigarettglo». Noen utførelser er både tykkere og lengre enn vanlige sigaretter, og inneholder tilstrekkelige reserver for en dags bruk. Fordamperen inneholder en eller flere varmetråder som drives av akkumulatoren. 
Batteriet er alltid en moderne akkumulator av Li-ion-type, som er oppladbar. Elektronikk i batterienheten sørger for beskyttelse av akkumulatoren og varmetråden. Noen apparater kan koples til en computers USB-port, som da leverer energien eller kan lade akkumulatoren.
En som damper har gjerne flere av hver enhet, alle er forbruksartikler med en forventet levetid; ekstra batteri som settes inn når det andre blir tomt og skal lades, ekstra fordamper siden varmetråden kan brenne av eller tilsmusses, ekstra tanker for å kunne bytte smak. Fordamperen krever noe renhold, som koking i vann eller rensing med isopropylalkohol. 

 

 

E-væsken

Væsken som brukes har for det meste fire komponenter. Propylenglykol og glyserin er hygroskopiske løsningsmidler, de er tillatte tilsetningsstoffer i tobakksprodukter, tannpasta, hudkremer, legemidler og slikt, og opptrer der som fukt-holdere. Deres E-numre som godkjente tilsetningsstoffer er henholdsvis E 1520 og E 422 i Europa. Propylenglykol, (eller nyere betegnelse: 2,1 Propandiol) utgjør hoveddelen og gir synlig damp som ser ut som røyk. Den brukes i sceneteknologi for røykeffekter, og er uten videre tillatt av myndighetene for innånding av publikum. Det har også vært brukt i astmainhalatorer siden 1950-tallet. US-amerikanske FDA klassifiserer propylenglykol som GRAS = "Generally Recognized As Safe" (norsk: "generellt ansett som trygt"). Glyserinandelen er lavere og øker dampproduksjonen, mens propylenglykolen sørger for litt «riving i halsen» for å etterligne sigaretters virkning. 

Ofte er hovedbestanddelen i e-væsken propylenglykol, med en mindre andel glyserin. Videre er 6-36 promille (mg/ml) nikotin blandet inn, eller væsken kan være nikotinfri. Den fjerde komponenten er smaken, som også kan gi farge og konsistens til den ellers klare væsken. Væsken kalles ofte "e-liquid", "nicotine solution", «juice» eller «e-juice», men mange andre betegnelser er i bruk, for eksempel «e-væske» i Norge. Hva smaksdelen egentlig inneholder er oftest ikke deklarert. Det meste er nok godkjente smakstilsetninger som brukes i forskjellige matvarer og søtsaker. Det fins et hundretalls forskjellige smaksretninger. Smaker kan være smakstilsetninger som etterligninger frukt og bær, eller smaker som antydersjokolade, tobakk, iskrem, vanilje, forskjellige mynter og slikt. Renheten til de andre hovedingrediensene er heller ikke underlagt offentlig kontroll i Norge, da de egentlig ikke er tillatte. De fleste væsker kommer fra Taiwan eller Kina, men noen e-væsker produseres i Europa og USA. Væsken kan også inneholde noe vann.

Apparatene er slik konstruert at e-væsken til vanlig ikke kan komme inn i munnen ved damping. Dette er noenlunde viktig siden e-væsken smaksmessig sett er ganske ubehagelig å få i munnen; smaken er ganske bitter og forsvinner ikke hurtig. Det er dog ikke påvist noen farer ved dette.

Nikotininnholdet i væsken er ikke underlagt tobakksbeskatning, noe som gjør bruk av e-sigaretter billigere enn røyking, selv når anskaffelseskostnader tas med i regnestykket.

Helsefare og utbredelse

Det er ventelig at bruk av e-sigaretter vil virke langt mindre helseskadelig enn røyking av vanlige sigaretter, fordi den som damper bare får i seg nikotintåke sammen med kald damp av løsningsmidlene og smakstilsetningen. De identifiserte skadelige stoffene fra sigarettrøyk, særlig lungesværtende tjære og de kreftfremkallende stoffene som oppstår ved røykingen, er ikke til stede. (Som karbon-monooksyd, formaldehyd, acrolein, blåsyre, arsen, polysykliske aromatiske karbon-vannstoffer; tilsammen er flere enn 80 kreftfremkallende stoffer identifisert.) Heller ikke omgivelsene plages av e-sigaretten. I Storbritannia er det eksempelvis tillatt å dampe elektroniske sigaretter innendørs på offentlig sted.

Det er ikke bevist gjennom målrettede langtidsstudier at e-væskene med smakene er uskadelige, men det er heller ikke funnet konkrete lidelser som kan settes i forbindelse med damping.

Problematikk rundt legalisering og handel med e-sigaretter og nikotinholdig væske er oppstått fordi e-sigaretten utgjør en ny måte å innta nikotin på (det foregår ingen forbrenning og baserer ikke på tobakksplanten) og derfor faller utenfor gjeldende lovverk på forskjellige vis. I tillegg er virkningen av e-væskens forskjellige komponenter kjent heller for oralt inntak enn inntak via lungene.

Kilde: Wikipedia